fredag 4. januar 2013

Forberedelser i henhold til Italia tur i 14 uker

Hadde noen sagt til meg for et halvt år siden at jeg skulle forlate landet i 14 uker, lære meg ett nytt språk, og jobbe som blomsterdekoratør i ett annet land, da hadde jeg trodd de var spik spenna gærne. Men for omtrent tre måneder siden var dette på vei til å bli en realitet.

Fylkeskommunene stort sett i hele landet, arrangerer turer til lærlinger i alle fag. Kokker, konditorer, gartnere, malere, blomsterdekoratører, børsemakere, urmakere, gullsmeder osv osv. kan søke om å få praktisere faget i ett annet Europeisk land. 

Sjefen min var på hele tiden, og sa jeg skulle søke, om igjen og om igjen. Og etter at jeg hadde tenkt over det, så valgte jeg å søke. Ble kalt inn til intervju, og fikk brev om at turen var innvilget. Så nå reiser jeg til Alghero i Itialia 13.januar 2013. Hjemreise er 20.april 2013.

I desember gledet jeg meg helt vilt, og det var så lenge til jeg skulle dra, men så plutselig satt jeg her en dag sent i desember, og plutselig gikk det opp for meg at jeg skal faktisk snart reise. Og det er mye jeg kommer til å savne her i Norge. Aller mest vil nok savnet på kollegaer, sjefen, familien, venner være størst. Men savnet etter kjæresten vil gjøre mest vondt. Men samtidig så tenker jeg, savnet vil være verdt det, for da vet jeg iallefall hva jeg har å komme tilbake til. Og denne turen får jeg bare en gang i livet. Det er tross alt en tur jeg bare betaler maten jeg spiser for og strømmer jeg bruker, alt annet blir betalt av Leonardo da Vinci - stipendet. 

Så nå sitter jeg og forbereder meg med å lære så mye italiensk som mulig, før jeg reiser, for da jeg kommer ned til Italia, skal jeg ha tre intensive uker med italiensk-språkkurs. 

Denne bloggen vil brukes til dokumentere turen, med skrift-innlegg og bilde-innlegg. Og bloggen ligger her hele tiden, så da har jeg noe å se tilbake på, og en god erfaring å ha på CV'n.

Så neste gang det kommer et nytt innlegg på denne bloggen, så sitter jeg i Alghero.

-Tiden som gikk så sakte, har blitt et faktum i hverdagen....






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar